mandag 22. juni 2009

Klar for ungdomsårene - til foreldres skrekkblandete fryd.....

Kjære vene hvor fort tiden flyr!
Eldstemann er ferdig med barneskolen på onsdag.... Litt tanker gjør man seg jo når alle de "trygge gode årene" - som ikke alltid ble så trygge likevel - er passè!
Mangt har man lært på veien; både på godt og vondt. Og nå er det bønnhørlig slutt! Barneskolen er historie (vi har jo minstemann der noen år til..) og nye ark skal skrives :D

Gutten har allerede fått vite hvem han kommer i klasse med til høsten - og han var strålende fornøyd :D Kjekke gutter og jenter! Endel han kjenner fra før - og noen helt ukjente :D Og læreren; "virket kjempegrei", så det lover godt :D

Nå står først en herlig sommer for døren - så begynner "den harde virkelighet"! Ungdomstiden er allerede i anmarsj - og hodet på de unge, håpefulle er UNDER KONSTRUKSJON - både til glede og frustrasjon!!
Kjære, snille gutten vår: vi ønsker deg alt godt :D

6 kommentarer:

  1. Hej och tack för kommentaren hos mig.

    Ja, åren går så fort med barnen och vips så är
    dom stora. "Små barn, små bekymmer. Stora barn,
    stora bekymmer :-)".

    Jag har både vuxna utflugna barn + barnbarn och
    3 tonåringar som bor hemma några år till.
    När dom är små så längtar man tills dom blir lite
    större och när dom blir det så är inte livet
    lugnare ändå *ler*.
    Alla åren har sin tjusning.

    Önskar dig en fin vecka och sommar.

    Min andra blogg:
    http://lojrom-vittvin.blogspot.com/

    strömma

    SvarSlett
  2. Ja, det er så sant som det er sagt :D All alder har sin sjarme :D

    SvarSlett
  3. Oj oj oj som tiden flyr :-) Men kjekt blir det for han å begynne på ungdomsskolen :-D
    Værre er det nok for foreldrene, hehe.

    Ta gjerne en titt innom bloggen min : http://niliv.blogspot.com/

    SvarSlett
  4. Hehe, du sier noe der :D

    SvarSlett
  5. Hver alder sin sjarm og sine bekymringer...
    Det er alltid verst med eldstemann også. Det var tider da jeg ønsket at han var voksen og flyttet ut eller ble sendt i militæret så langt nord at han kun kom hjem annenhver jul. Men også tider da jeg bare ville han skulle være liten igjen....
    Nå når han har flyttet ut, så går det jo greit, men jeg savner han jo (selv om jeg nesten kan se bort på huset der han leier en leilighet- rett ovenfor U fotballbane) Men han er nå heldigvis flink å komme hjem og hilse på og spesielt rett før han får lønning og det er lite med penger;)

    Spennede å høre hvem han fikk til lærer, men vi kan jo ta det på et annet forum:)

    SvarSlett
  6. Hvor tiden flyr...
    Det er nå det virkelig gjelder.
    Å få barna til å bli sine forldres beste venner.
    Det er en positiv men også stor utfordring.

    Noen vi har erfaring med etter 4 avkom;-))

    SvarSlett